«Hva er det edleste, hva er det kjærligste, hva er det vakreste.

Det er mennesker og dyr, stemninger og fargens prakt, og der ligger trangen i min kunst. Trangen etter å nå det maksimale er så stor under skapelse av mine verk at det føles som å befinne seg i et intet hvor grenser, balanse, gulv og vegger ikke eksisterer. Det er kunstens kraft, skapelsen og helligdommen som opphever alle grenser. Trangen og nysgjerrigheten etter å vite er så stor under skapelsen at spenningen opphører mitt tilstedeværende.

Kroppen er borte, det er bare øyne, tanker og hender tilbake. Kroppen ville hindret farten i mine hender hvor tiden – sekundene – er tidsbestemt i samhør med opplevelsen under skapelsen.

Jeg kan aldri timene før vite eller forutsi hva vil skapes. Det er da det er noe som inntar styring og kontroll over hele min person, at jeg som menneske kun er til stede ved å føle glede, lyst og sult.

Følelsene forteller at noe er i ferd med å skje. Jeg står avventende og jager over lerreten som en flygende i tåke letter etter en åpning for landing. Det er andre krefter som styrer mitt ror. Noe som utløser en spenning som opphever alt.

Jeg tror ikke jeg kunne feste disse ord hvis ikke det var sannheten og virkeligheten som utgir følelsen til å uttrykke dem.

Min person har ustanselig prøvd å granske i hvilken leieboer som flytter inn og ut i min kropp, men aldri et nærmere svar gitt»

«Geniets tanker er utenkelige»